Norge har innen REDDi inngått bilateral avtale med Mexico, Redd+, hvor Norge betaler 90 millioner kroner for å bevare skog i Lacandon-jungelen i delstaten Chiapas. I følge REDDs juridiske rammeverk, skal ILO-konvensjonen 169 om urfolks- og stammefolks rettigheter, samt FNs erklæring om urfolksrettigheter overholdes. Derav gjelder retten til informert forhåndssamtykke, retten til deltakelse i beslutningsprosesser og urfolks selvbestemmelsesrett over tradisjonelle landområder. I motsetning til i Brasil, hvor Regnskogfondet er sterkt involvert på sivilsamfunnets side, mangler det mexicanske REDD-initiativet samarbeid med sivilsamfunnet i Chiapas. På spørsmål fra Gálduii om hvordan norske myndigheter tenker å sikre urfolks rettigheter uten slik kontakt med sivilsamfunnet i et land som konstant gjør overgrep mot urfolks rettigheter, svarte Miljø- og Utviklingsminister Erik Solheim i fjor unnvikende at:
―Dette er et lite prosjekt.
Solheim roste videre Mexicos tiltak mot avskoging. Mexicanske myndigheter har gode statistikker i så måte, men det er en annen side av saken som ikke belyses av norske myndigheter.
Lacandona- jungelen i Chiapas er omgjort til naturreservater oppdelt i ulike soner, og som følge er en rekke urfolkssamfunn blitt tvangsforflytta. Noen har frivillig gått med på relokasjon. Menneskerettighetsorganisasjoner i Mexico har i en år-rekke dokumentert slike typer brudd på urfolks rettigheter som følge av såkalte utviklings- eller miljøinitiativ fra mexicanske myndigheter.
Erfaringer med REDD i andre land, konkluderer med at urfolks retttigheter ofte brytes og at den faktiske miljøgevinsten fra slike initiativ er varierende.iii
Miljøvernorganisasjonen Maderas del Puebloiv i Chiapas, stiller seg svært kritiske til Norges støtte til REDD+. Miguel Angel García, koordinator i Maderas del Pueblo sier i intervju med Gáldu at han mener Norges deltakelse her er:
― Etisk forkastelig. Her holder delstatsguvernøren i Chiapas et stort show hvor han signerer REDD- avtalen med noen få representanter i Lacandona, og spør du disse representantene hva REDD er, garanterer jeg at de ikke har peiling. De bare signerer det de får beskjed om og mexicanske myndigheter utnytter dem for å legitimere seg utad, forteller García.
Mexicanske myndigheters business as usual
Myndighetene samarbeider med de såkalte lacandonerne, som egentlig er innvandrere fra Yucatán- halvøya. De opprinnelige lacandonerne døde ut på 1700- tallet i følge García.
― Dagens lacandonere har fått eiendomsrett over 614 000 hektar i en jordbruks-svindel, det vil si 9000 hektar per familie, og gjør dem til noen av landets største landeiere. De har alltid vært myndighetenes sammensvorne og brukes som motpart for å legitimere myndighetenes utnyttelse og salg av land- og naturressurser, på bekostning av andre urfolks-samfunn i Lacandona, sier García.
Det er 47 andre urfolksgrupper av Tzeltal-, Chol- og Mam- folkene, som krever sine rettigheter i Lacandona, men som ikke anerkjennes av myndighetene, siden de motsetter seg forflytting, tømmerhogst- konsesjoner og annen utnytting av ressursene her hevder García.
Lacandona- området ligger under åtte føderale naturvern- soner (såkalte Beskytta natur-soner) samt to nasjonalparker. Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) v har informert i Norge om hvordan omgjøring av områder til naturvern-soner benyttes for å legitimere tvangsforflytting av urfolksgrupper og hindrer urfolkene i å kunne skape utvikling på egne premisser. Det har vært en rekke hendelser de siste årene hvor politi og militære har tvangsforflytta hele landsbyer, mot deres vilje. Som i landsbyen Laguna San Pedro i januar i fjor, hvor innbyggerne ble tvunget opp i helikoptre og tvangsforflytta og husene samt eiendelene deres brent. Dette i en operasjon mellom politi, militære og representanter fra miljøverndepartementet. Det hevdes at slike operasjoner har som mål å rydde områder som er gunstige for turisme og at myndighetene. vi Videre kommersialiseres områdene for å satse på økoturime, men i følge Maderas del Pueblo:
― Er denne såkalte økoturismen i realiteten konvensjonell turisme. Hotellene for eksempel, bygges uten lokale materialer, har vannklosetter, aircondition, elektrisitet og annen komfort.
I april i fjor meldte menneskerettighetssenteret Frayba om angrep mot innbyggere i Bolón Ajaw ved fosselfallene Agua Azul i Chiapas. Frayba hevder innbyggerne, som er tzeltal- indianere og zapatistervii, ble angrepet som ledd i myndighetenes strategi for å kunne implementere planer om bygging av luksushotel.viii Medlemmer av Zapatist- bevegelsen er mot privatisering av jord og i motstand mot myndighetenes politikk i forhold til land- og naturressurser samt urfolk i Chiapas.
De såkalte lacandonerne har hatt en rekke konflikter med andre urfolksgrupper i Lacandona og står bak flere voldelige angrep mot grupper som er i mot mexcianske myndigheters politikk.
Rapport kritiserer REDD i Kamerun
Erfaringer med REDD fra andre land i Afrika og Latin- Amerika har konkludert med at urfolks rettigheter ikke ivaretas tilstrekkelig. Det gjelder særlig retten til informert forhåndssamtykke og urfolks kollektive rett til jord.
En ny rapport fra REDD i Kamerunix konkluderer med at det er mer sannsynlig at REDD har skadelige følger, enn at det gir positive effekter, for urfolk. REDD i Kamerun, som i Mexico, er utvikla ovenfra, uten lokale urfolksgruppers og organisasjoners deltakelse. I rapporten påpekes svakheter ved REDD, som at informert forhåndssamtykke ikke er innhenta, og at de fleste som ble spurt, ikke en gang var klar over at REDD eksisterte. Det vises også til at konservative organisasjoner, som er interesserte i å tjene på REDD, derimot er involverte i programmet i Kamerun.
Erfaringene fra Kamerun i forhold til mangel på informert forhånssamtykke og samarbeid med lokalsamfunnet, gjør seg også gjeldende i Chiapas i Mexico.
Videre påpeker rapporten fra Kamerun at REDDs intensjoner om å tilgodese lokale urfolksgrupper ikke følges opp, men at programmet derimot kan ytterligere forverre deres situasjon og svekke urfolksgrupper stilling. Det hevdes også at miljøeffekten av REDD er begrensa, og at programmet kan virke mot sin hensikt i tilfeller hvor lokalsamfunn utpekes som årsaken til skog-forringelse og avskoging. Maderas del Pueblo hevder i intervju med Gáldu at dette nettop skjer i Chiapas:
― Urfolk henges ut som miljø- syndere, for å legitimere tvangsforflytting. Mens de egentlige miljø- synderne i Lacandona, for eksempel selskaper som driver med tømmerhogst, opererer fritt.
LAG kritiske
Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) stiller seg også svært kritiske til norske myndigheters sponsing av REDD i Lacandona, og skrev i fjor et åpent brev til Jens Stoltenberg, hvor de oppfordret til å lytte til sivilsamfunnet i Chiapas, særlig zapatistene.x Susanne Normann og Ingrid Fadnes i LAG-Chiapas sier til Gáldu at:
― Den mexicanske regjeringens arbeid for «skogbevaring» drives frem uten konsultasjon av urfolksgrupper og andre aktører som ikke allerede er i nær allianse med myndighetene. Gjennom norske bistandsmidler er den norske regjeringen dermed med på å støtte en politikk som er en av de sentrale årsakene til zapatistopprøret i 1994 og den pågående sosiale, politiske og militære konflikten i Chiapas.
Fadnes og Normann hevder at REDD benyttes for å undertrykke urfolks rettighetskamp og sier til Gáldu at det er uholdbart at Norge sponser et slik initiativ, når de er klar over mexicanske myndigheters problemer i forhold til korrupsjon og brudd på menneskerettighetene. De mener myndighetene bruker alle midler, fra det militære eller rettssystemet til media og såkalte utviklingsprogrammer for å oppløse de gruppene som motsetter seg myndighetenes økonomiske politikk. En politikk som baserer seg på å privatisere naturressurser og landområder samt prioritere transnasjonale selskapers utnytting av disse på bekostning av urfolkene som bor her.
iReducing Emissions from Deforestation and Degradation.
ii Solheim svarte på spørsmål fra Gáldu under seminaret Mangfold eller Motorvei? på Litteraturhuset, Oslo 11.11.2010
iii Mexico, the Leader in Community Forest Management, www.Galdu 6.1.2011 og www.Reddmexico.org
iv http://maderasdelpueblo.org.mx/
v Lytt til zapatistene (åpent brev til Jens Stoltenberg), http://www.latin-amerikagruppene.no/Artikler/11885.html, 24.4.2010
vi Zapatistas denuncian desalojo y destrucción de comunidad indígena, La Jornada, 31.1.2010
vii Såḱalte sivile baser i organisasjonen EZLN- Den zapatistiske hæren for nasjonal frigjøring, som i 2003 omla fra militært til sivilt styre.
viii Centro de Derechos Humanos Fray Bartolomé de las Casas, Www.frayba.org.mx
ix REDD and Rights In Cameroon: A review of the treatment of Indigenous Peoples and local communities in policies and projects, Forest Peoples Programme, http://www.forestpeoples.org/REDD-and-rights-Cameroon
x http://www.latin-amerikagruppene.no/Artikler/11885.html